søndag, januar 01, 2012

Eg ynskjer deg nok

GODT NYTT ÅR!

Denne jula og romjula har for min del handla om ord og fellesskap. Fellesskap med familie og venner, og ei kjensle av å høyre til i ein større samanheng - både som del av eit større samfunnsfellesskap og som ein del av eit historisk fellesskap. Slekt skal som kjent følge slekters gang, og ei julehelsing frå familien i Trondheim har sørga for at også framtidige slekter kan få med seg spesialitetene til oldemor, fødd 120-130 år før eg kom til.

Men jula har også bestått av ord. Og med det meiner eg ikkje at vi har forlese oss på Johannesevangeliet, akkurat. Eg har sitte i kjellaren store delar av jula i von om å få i hamn masteren (det sette helsa ein effektiv stoppar for, gitt!), men sjølv om eg har pressa ut av meg ein del ord, er det ikkje dei orda som har stått i sentrum. Det er dei gode orda, dei sterke orda, dei rørande orda, dei fine orda og dei ekte orda. Dei som formidler noko større enn ein sjølv.  Dei har fått ein stor plass i dette fellesskapet eg har vore ein del av, fordi vi har ynskja å la dei ta plass.

Den beste nyttårshelsinga eg har lese, kom frå ei studievenninne av meg, og eg har stjåle dei orda. Fordi dei nettopp er slike ord som har bidratt til å sette ordet i fokus denne jula. Dei er mitt ynskje til deg som måtte slumpe til å lese dette: eg ynskjer deg nok!


I 2012 ønsker jeg deg nok!

Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst, nok regn til at du setter pris på sola.
Jeg ønsker deg nok fortjeneste til at du får råd til alt du trenger - og nok tap til at du er takknemlig for det du har.
Jeg ønsker deg nok velkomster til at du holder ut de avskjeder du må ta.
Jeg ønsker deg nok lykke til at du bevarer livslysten, nok sorg til at selv de små gledene blir store.

Og berre fordi eg blir så glad når eg høyrer på denne, sleng eg med den finaste kjærleikserklæringa denne nyttårsfeiringa kunne ta med: folkofonen NRK sendte i går. Det er vakkert, rett og slett.

Ingen kommentarer: